Ein Cool Magiker – En Kool tryllekunstner
Amerikas yngste konsertmester, David Coucheron, strålte, ikke som glamourhelt, men som en konsentrert musikkarbeider. Han viser oss sitt fantastiske håndverk i sitt glitrende spill – der han ikke har noen ønsker om å være hevet over andre, men som opererer som en » cool» tryllekunstner- som med » sine triks» forbløffer og imponerer med sine mesterlige staccatti og feilfrie flagoletter og dobbeltgrep. Det finnes ikke tegn til utvendig show, ingen kokettering med » sine kunster», han er som solist den beskjedne » primus interpares» (den fremste blant likemenn).
Orkesteret lot seg inspirere – og mere enn det – det glitret i alle henseender.
Ari Rasileinen danset suverent i takt- vekslingene, pauke og slagverk spilte fra tid til annen mer enn de kanskje burde – men alle hadde åpenbart stor og ekte glede av å spille sammen med denne vidunderlig solisten i dette sjeldent spilte verket.
Waxmanns Carmen fantasi var en nydelse – solisten lyttet her med et våkent øre for sine medspilleres initiativ, og virket totalt uanstrengt. Intet virket vanskelig eller på grensen av hans yteevne, alle de vanskeligste virtuose passsager kom presist og uanstrengt og samspillet mellom solist og dirigent var fra begynnelsen til slutt spennende, engasjerende og inspirerende. Alt i alt en overbevisende dirigent og et meget godt forberedt orkester og en MESTER SOLIST.
Hva mer kan man ønske seg.