Bilde fra konsert Kon-Tiki Festival

Nå er det faktisk ikke så lang tid igjen til femårsjubileet er et faktum, bare litt over to måneder. 

Det meste ser nå ut til å være i boks. Musikerne er klare, programmet er fastsatt, scenen er inspisert, flygelet er nystemt (i dagene før festivalen) gruppene er på plass, alle festivalens venner er tilskrevet og vi har til og med fått kontakt med Fiharmoniens venner og Vennene av Den Norske Opera og Ballett. Fra de store scener kan det kanskje være en kammermusikalsk vederkvegelse å sitte så nær og oppleve den spesielle intimitet lokalet på Maritimt Museum kan tilby. Som de fleste av festivalens venner vet har vi pleid å ha med et vokalt innslag i programmet, se www.kontikiklassisk.no.  I år har vi med den Kanadiske tenoren Joseph Kaiser som vil fremføre ”Winterreise” av Schubert. Fra programmet sakser vi:
”Winterreise handler om kjærlighetssorg. Ikke slik å forstå at sangene bare kan oppleves av den som selv har følt denne martrende følelsen, men heller slik at vi alle egentlig har følt sorg, smerte, savn, vemod, sinne og resignasjon over tap av noe eller noen man har elsket. Det kan være et barndomsminne, en nærstående, en man aldri har truffet, et bilde på noe man kanskje håpet å elske, et sted, en duft, en pute å bore ansiktet i, et bilde på det man aldri nådde, et sted, en kvinne, en mann eller en fantasi. Vi følger dikteren Müller efter bruddet. Alle hans åpne sanser registrerer omgivelsene. Alt blir opplevet, sett og alt blir følt. Og alt blir følt under avvisningens smertefulle aftenhimmel.
Schuberts musikk gir diktene et liv de neppe kan få av bare ordene. Tonespråket er romantisk, slik romantikk ble definert i tiden omkring 1825. Dikteren er blitt sveket av sin elskede. I dag som den gang er det et tema de aller fleste av oss har følt, opplevd og kommet seg videre fra. Visst er dette skrevet i en annen tid, men reiser de evige spørsmål: Hva er kjærlighet? Og vi kan spørre: hvor er de store følelsene i våre dager, hvor er lidenskapen, alle skyggene i sorgen over den tapte kjærligheten? I dagens tonespråk er rytmene ensformige, tekstene ofte banale og følelsene eller føleriene overfladiske. Kanskje har dagens mennesker mye å lære om sitt eget følelsesliv gjennom disse sangene. Noen av dere vil kanskje kunne åpne for følelser de aldri har følt, se bilder de ikke tidligere har sett og gi egne følelser det katedrale rom de fortjener. Winterreise vil gi deg muligheter til å søke i eget følelsesliv og finne følelser du kanskje aldri tidligere har vært i nærheten av. – Før kan hende akkurat nå, gjennom Schuberts geniale musikk, der han beskriver sitt følelsesliv ikke lenge før han selv ble forlatt av livet selv.” 

 

Programmet er nå helt ferdig.  Se www.kontikiklassisk.no/program. Forruten musikerne som står omtalt i programmet vil søsknene Coucheron ha med sin kusine, Marte Krogh på avslutningsdagen i Saint-Saëns pianokvintett. Velkommen tilbake i gjengen, Marte!
I år har vi klart å fange inn Efe Baltacigil på cello for tredje gang, en helt spesiell musiker som det ikke minst er en fryd å oppleve, ikke bare for øret, men også for øyet.

Vi har også i år en Fundraisingskonsert med spesielt inviterte. Bakgrunnen er at vår nåværende regjering oppfordrer alle kunstinteresserte til å støtte kulturelle tiltak ettersom Staten vil dra ned på offentlig støtte. Vi presiserer at alle bidrag over kroner 5 er velkomne, men husk å gi beskjed på forhånd om dere kommer til post@kontikiklassisk.no eller SMS til 95837876, Mette Coucheron. Konserten holdes hjemme hos professor Anna Louise Kirkengen, Strømsborgveien 35a 0287 på Bygdøy. På denne konserten vil tre av festivalens sentrale figurer spille for oss. Først lederen, David Coucheron som det norske publikumet fikk stifte bekjentskap med sist i ”Danse Russe”. Du kan høre ham i dette superromantiske og virtuose nummeret på hjemmesiden  www.kontikiklassisk.no
Det er ikke hvert år en nordmann vinner en GRAMMY. Atlanta Symphony Orchestra vant en Grammy i år for sin tolkning av verk av Vaughan Williams. David spiller her solo i ”The Lark Ascending” (høres på hjemmesiden). På konserten hos Anna Louise Kirkengen får vi også høre søsteren, Julie og hennes bestevenninne fra Atlanta, professorkollega Elizabeth Pridgen. Begge er pianister og bestevenninner. Ikke dårlig!

Til sist synes vi det er artig å ta med den aller ferskeste nyheten fra torsdag 27. mai 2015 med Atlanta Symphony Orchestra og David som soliststemmen i Rimsky- Korsakov’s: Scheherazade:

”David brought me to tears! He played – painting the entire tragedy, not only sensitively and superbly, but in such a style and emotion… “

Skulle det komme flere nyheter utover sommeren før festivalen, skriver vi igjen.

Oslo 30/5-2015

PS. Hele anmeldelsen kan leses på: http://www.artsatl.com/2015/05/review-spano-helm-aso-guest-yefim-bronfman-find-radiant-comfort-zone/